Holbergklubben i Bergen – en kort historikk

Holbergværelse ble etablert på initiativ av avisredaktør Johan Nordahl-Olsen og bankfullmektig Ole Johan Larsen, som også var medstiftere av Holbergklubben. Begge var sterkt Holberg-interessert og hadde betydelige samlinger av Holberg-litteratur, blant annet mange førsteutgaver. De ønsket å stille samlingene sine til offentlighetens disposisjon gjennom Bergens Museum. De stilte som betingelse at museet innredet et eget rom for oppbevaring og studium av samlingene. Museet tok imot denne donasjonen
og innrettet Holbergværelset i museumsbygningen (nåværende Naturhistorisk Museum) som åpnet 10. mars 1908.

Holbergklubben ble stiftet med et enkelt lovverk. Klubbens ledelse besto av en bestyrelse på tre og et råd på åtte. Nye medlemmer ble opptatt av bestyrelsen pluss rådet med minimum åtte stemmer. Til å begynne med sattes et tak på 100 medlemmer, hvorav 50 innenbys og 50 utenbys/utenlandske.

Blant medlemmene de første årene finner man i tillegg til de allerede nevnte stifterne, en rekke prominente og velstående bergensere, blant annet grosserer Rasmus Meyer, apoteker Johan Lothe, skipsmegler Halfdan Grieg og skipsreder Fridtjof Sundt, flere norske, danske og svenske professorer som Vilhelm Andersen, Georg Brandes, Gerhard Gran og J.E. Sars samt kunstnere som Gerhard Munthe, Chr. Koren-Wiberg, Knut Hamsun, Arne og Hulda Garborg (hun var en av klubbens få kvinnelige medlemmer de første årene). Til å begynne med var det ingen teaterfolk med, men etter hvert ble forfatteren og teaterinstruktøren Hans Wiers-Jenssen, som da var bosatt i Kristiania, samt skuespillerne Karl Bergmann, Lorentz Thyholdt, Johan Hauge og William Ivarson fra DNS, med.

Aktiviteten de første årene var stor: jevnlige klubbkvelder med foredrag av kjente foredragsholdere, utgivelse av småskrifter (i første omgang bare et nummer), avduking av minneplater på Holbergs fødested og på den gamle latinskolen, festforestillinger på det nye teateret (innviet i 1909) samt flotte supéer. Slike festlige arrangementer var gjerne «med damer». Kvinner kunne bli medlemmer av klubben, men de måtte, som de mannlige, inviteres og velges. Hvilket åpenbart resulterte i svært få kvinnelige medlemmer de første årene.

Etter 8–10 år med høy aktivitet avtok klubbens virksomhet noe, og gjennom en lengre periode var det stort sett jubileene – som det var mange av – som mobiliserte. Blant annet 200-året for Holbergs første komedier samt grunnleggelsen av dansk teater i 1922. Men ikke minst var 250-årsjubileet for Holbergs fødsel i 1934 et gigantisk arrangement, der Postverket utga eget frimerke, NSB satte opp eget tog for tilreisende (gratis for utenlandske gjester, halv pris for norske). Mange instanser bidro og deltok med representanter: Kongehuset, Stortinget, Regjeringen, ambassader, Universitetet i Oslo, Bergen Kommune, representanter fra en rekke teatre og forfatterorganisasjoner i inn- og utland. Holbergklubben var ifølge klubbens annaler organisator og koordinerende kraft bak arrangementet.

Under krigen falt aktiviteten tilbake til et minimum. Neste store løft kom ved 300-årsdagen i 1984, som igjen førte til omfattende markeringer med blant annet dronning Margrethe av Danmark og festforestillinger. Aktiviteten holdt seg utover 1990-tallet, men klubben gikk etter hvert inn i en ny dvaleperiode.

En ny revitalisering kom med markeringene av 250 år for Holbergs død i 2004. En rekke Holberg-interesserte fra blant annet Griegakademiet, Gamle Bergen og den nyopprettede Holbergprisen sto sammen om markeringen, støttet av Bergen kommune. Holbergs 325-årsdag i 2009 ble også feiret med stor bredde, blant annet i samarbeid med flere fagmiljøer ved Universitetet i Bergen, Den Nationale Scene, Gamle Bergen, Bymuseet, Det Nyttige Selskab og Det glade Bergen. I samme forbindelse ble det etablert en permanent Holberg-utstilling i den gamle latinskolen.

Etter initiativ fra leder og borgermester i Gamle Bergen, Tryggve Fett og med støtte fra klubbens tidligere preses, professor Arnljot Strømme Svendsen, ble Holbergklubben revitalisert gjennom et konstituerende møte 11. november 2010 i den gamle latinskolen. Et interimstyre ble oppnevnt, tidligere og nye medlemmer invitert, og på årsmøtet 10. mars 2012 ble et styre formelt valgt. Tryggve Fett var preses fra 2012 til sin død i 2020. Siden har professor Gunnstein Akselberg vært klubbens preses.

Holbergklubben samarbeider i dag med et bredt spekter av institusjoner og Holberg-interessert i Bergen. Blant annet flere fagseksjoner ved Universitetet i Bergen, Holbergprisen, Bergen Bymuseum, Den Nationale Scene, Bergen Offentlige Bibliotek, Det Nyttige Selskab m.fl.

Hvert år, i forbindelse med Holbergs fødselsdag 3. desember, arrangeres en Holbergmatiné – som regel i samarbeid med Den Nationale Scene. I denne sammenhengen legges det også, i samarbeide med Det Nyttige Selskab, en krans ved Holberg-statuen på Vågsallmenningen (reist i 1884).

Holbergklubben har gjennom årene utgitt flere publikasjoner, blant annet Holbergklubbens småskrifter. Se litteraturoversikten for detaljer.

En sentral aktivitet siden 2011 har vært de såkalte «Pilgrimsturer i Holbergs fotspor», med gruppereiser til blant annet Oxford, Amsterdam, Leipzig, Dresden, Paris, Roma, København, Kristiansand og Voss.

Hovedkilde til denne beskrivelsen:

Arnljot Strømme Svendsen, Holberg i Bergen: da byen gjenerobret ham: Holbergklubben i Bergen 1908-1935 – ideer og ildsjeler: protokoller forteller og Arnljot Strømme Svendsen fortolker. Bergen: Holbergklubben 1996.